Alt kan ikke bare være jobb, heller

I alle fall ikke når man jobber med så fantastiske folk! For å sette et verdig punktum for LOs sommerpatrulje 2012 ble alle deltakere i Oslo og Akershus invitert til lystig lag. Temaet var 50-tallet, og sprudlevannet satt løst.

Det er alltid en fordel med frisører i familien, og min kjære kusine fikset sveisen min. Det gjorde nok sitt til at jeg vant prisen for kveldens beste kostyme, samt at jeg fikk høre gjetord om min opptreden hele kvelden lang. Det gjør virkelig sitt for selvfølelsen, og jeg svevde på røde sko og gode ord hele veien hjem!

Jeg er priviligert som får bruke masse masse tid med disse menneskene, og herremannen med hatt (jeg fikk dessverre ikke overtalt ham til å være en herre med bart for kvelden) er "sjefen" min. En rivende dyktig mann med store ambisjoner og gjennomføringsevne. Slike mennesker er såpass bra at jeg kan se mellom fingrene på stadig større arbeidsoppgaver fra den kanten. Om noen skal kunne pålegge meg nattarbeid med flerfoldige dokumenter og redegjørelser er det ham.

Tre av fire medlemmer av ungdomsutvalget rocket kvelden, og jeg er skråsikker på at organisasjonens fremtid er i gode hender med oss. Mine wingwomen er uvurderlige!

TAKK for en fabelaktig aften! Jeg er så glad for at jeg forsiktig rakk opp hånda den vårdagen noen bokstavelig talt sparket meg i leggen og fikk meg til å stille til valg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten LO. Heldigvis er det ikke lenge til det braker løs igjen. Om i underkant av ei uke reiser jeg til Trondheim for å få min debut på talerstolen.

Jeg gruer meg. 

Og jeg er så glad!