Back from Hell

Handel og Kontors 33. ordinære landsmøte ble i år avholdt på Hell i Trønderlag, og jeg var så heldig å få være med! Og jeg må virkelig si jeg har vært i riktig så godt og celebert selskap!

Jens var selvsagt på plass, og holdt en lang og innsmigrende innledning til delegatene i salen.

På plass var også den alltid joviale Yngve Hågensen, og han var ikke større til kar enn at han gladelig ble med ut på en røyk etter endt foredrag. Folkelighet får man aldri nok av. Folk generelt, derimot...! For det var mange folk. Mange, mange folk.

Med en puls på nærmere 180, kvalmen i halsen og nerver i høyspenn holdt jeg ikke bare ett, men to innlegg fra talerstolen..! Det hadde jeg i grunn aldri trodd jeg skulle klare, men jeg gjorde det. Jeg gestikulerte ikke like mye som Yngve, men det holdt. Shit.

I tillegg til det faglige og politiske ved femdagersseansen var det også rom for sosialt liv og moro. Ekstra moro er det jo at selveste Åge Aleksandersen og Sambandet holdt en fullverdig konsert bare for oss!

Jeg er fortsatt sliten! Da er det godt at jeg reiser på ferie i morgen tidlig - en ferie jeg nesten har glemt at jeg skulle på midt oppe i alt som skjer om dagen. Jeg reiser nemlig på jentetur frem til søndag, og hele fire land skal besøkes på ferden. I morgen letter flyet som skal ta oss til Serbia. Resten får bli en overraskelse. Pass? Check! Reiseforsikring? Check! Kamera? Check! Søvn? Neppe.

Alt kan ikke bare være jobb, heller

I alle fall ikke når man jobber med så fantastiske folk! For å sette et verdig punktum for LOs sommerpatrulje 2012 ble alle deltakere i Oslo og Akershus invitert til lystig lag. Temaet var 50-tallet, og sprudlevannet satt løst.

Det er alltid en fordel med frisører i familien, og min kjære kusine fikset sveisen min. Det gjorde nok sitt til at jeg vant prisen for kveldens beste kostyme, samt at jeg fikk høre gjetord om min opptreden hele kvelden lang. Det gjør virkelig sitt for selvfølelsen, og jeg svevde på røde sko og gode ord hele veien hjem!

Jeg er priviligert som får bruke masse masse tid med disse menneskene, og herremannen med hatt (jeg fikk dessverre ikke overtalt ham til å være en herre med bart for kvelden) er "sjefen" min. En rivende dyktig mann med store ambisjoner og gjennomføringsevne. Slike mennesker er såpass bra at jeg kan se mellom fingrene på stadig større arbeidsoppgaver fra den kanten. Om noen skal kunne pålegge meg nattarbeid med flerfoldige dokumenter og redegjørelser er det ham.

Tre av fire medlemmer av ungdomsutvalget rocket kvelden, og jeg er skråsikker på at organisasjonens fremtid er i gode hender med oss. Mine wingwomen er uvurderlige!

TAKK for en fabelaktig aften! Jeg er så glad for at jeg forsiktig rakk opp hånda den vårdagen noen bokstavelig talt sparket meg i leggen og fikk meg til å stille til valg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten LO. Heldigvis er det ikke lenge til det braker løs igjen. Om i underkant av ei uke reiser jeg til Trondheim for å få min debut på talerstolen.

Jeg gruer meg. 

Og jeg er så glad!