Forhold

Hver torsdag før arbeidshelg har jeg fri, og jeg måtte le da jeg kom over dette bildet i stad. Sånn er det å ha kattepermisjon!

Riktig god nesten-helg!

Og foresten; kjøkkenet vårt er mest sannsynlig kun timer fra å kunne kalles helt ferdig. Da skal det blogges!

Spikre paller midt i uka

Jeg liker interiør med litt snert. Interiør som overrasker, og som kan få både meg og mine gjester til å le. Jeg vil rett og slett ha mer humor i leiligheten vår, og da var jeg ikke vond å be da jeg kom over disse i det spanske land!

Megasøte paller i størrelsene 1:6, som blant annet kan brukes som gryteunderlag. Min bedre halvdel var ikke så begeistret, men det får gå. Jeg ler nemlig fortsatt godt av meg selv hver gang jeg drar en vits om bittesmå trucker til å rydde av bordet med. Av og til er jeg så morsom at jeg må jekke meg ned et par hakk. Knegg knegg.

Snart er det et knøttlite seminar på trappene for undertegnede, og jeg håper på å kunne pådra meg noen verv. Spennende tider, spennende mennesker!

Riktig god lillelørdag!

Gratulerer med dagen

Flap Multi-city Clock fra Habitat fikk være med hjem fra Barcelona, og i dag feirer den nasjonaldagen med oss på billedlig vis.

Hurra, hurra, hurra!

Que guapa

Kjære, jeg er hjemme! Etter fem fantastiske dager i vidunderlige Barcelona sitter jeg igjen med nesten 400 bilder, gode minner, chorizo i lange baner og lettere brunfarge (jeg har fått skille etter både klokke og gladiatorsandaler, hihi). Å skulle finne et knippe høydepunkter er ikke en enkel oppgave, men det gir i det minste en liten smakebit på hva den pulserende, varme, lyse og fargerike byen har at bjuda på!

Den katalanske arkitekten Antoni Gaudí (1852-1926) står bak en rekke fantastiske bygninger og monumenter i Barcelona, og hans tanker om naturlige former preger samtlige av hans verker. Bildene ovenfor er tatt i Parc Güell, som ligger i Gràciadistriktet, og det var en fantastisk utflukt som anbefales på det varmeste om du skal til Barcelona!

Vakker beplantning, øglen, doriske søyler, stier og den lange serpentinbenken laget av mosaikk gjør inntrykk. Parken ble tegnet av Gaudí, bygget mellom 1900 og 1914, og står på UNESCOs verdensarvliste.

Et annet (og kanskje det mest kjente) av Gaudís verker på UNESCOs verdensarvliste er Sagrada Familia. Den fantastiske basilikaen ble påbegynt i 1883, og er fremdeles ikke ferdig. Man regner dog med å kunne ferdigstille den i 2025, så da må jeg vel tilbake til Barcelona i en alder av 39, noe som er helt i orden for min del. See you, Barca!

En tur innom Barcelonas hjemmebane Camp Nou var en selvfølgelighet for fotballtullinger som oss, og vi mistet både munn og mæle av opplevelsen. Arenaen kan romme ca. 100 000 tilskuere, og er med det Europas største stadion. Selv min mor, som kan defineres som en hooligans optimale motstykke, ble imponert over den grandiose og majestetiske fotballhelligdommen.

Hva angår shopping, mat og beliggenhet bodde vi svært sentralt, nærmere bestemt på Hotell Rivoli Ramblas midt på Barcelonas 1,2 kilometer lange hovedgate La Rambla. Her er det yrende folkeliv til alle døgnets tider, og det lønner seg å passe godt på verdisakene sine. Resturanter, boder og gateartister er det flust av, men ønsker du god service og mer overkommelige priser kan det være en idé å bevege seg litt utenfor denne.

Alt i alt er Barcelona en by jeg varmt kan anbefale videre! Jeg har ikke akkurat fått mindre lyst til å lære meg spansk, noe jeg kan ha som mål frem til 2025. Dessuten har min kjære far fått en svært behagelig overgang til 60-årene, som var grunnmuren i denne turen! Nå gleder jeg meg til sommeren enda mer enn tidligere. Jeg må jo opprettholde klokke- og gladiatorsandalskillet mitt, må vite!

Hasta Luego!

I`m leaving

Om fem timer ringer vekkerklokka. Da rasker vi med oss koffertene, slenger oss i bilen og retter snuten mot Gardermoen! Der skal vi infinne oss 05:10, med passet i hånda og en kaffekopp innabords.

Sandaler og solkrem er allerede pakket ned, og jeg gleder meg som en gris!

Adios, amigos!

Atte, au!

Laila er en artig skrue. Den to år gamle omplasseringenskatten på 1,7 kilo har siden vi fikk henne i januar fått en rekke klengenavn. Bajas og Snuble er to av dem, siden hun har en tendens til å være både høyt og lavt om hverandre.

I dag har jeg fri, og tenkte jeg skulle knipse noen bilder siden begge kattene først var i mammadalthjørnet, og fulgte etter meg okke som!

Sigrid er så fin og fotogen i kosekroken, og jeg er sikker på at hun vet hun blir fotografert. Hver gang kameraet kommer opp slår hun nemlig til med en dramatisk posering med blikket festet oppe i hjørnet. Når knipsingen er ferdig ser hun rett på meg igjen. Lille diva.

Laila er ikke så opptatt av slikt. Hun nyter oppmerksomheten uansett, og er i grunn vanskelig å holde i god nok avstand fra fotoapparatet.

Jeg gikk etterhvert over til å knipse noen bilder av plantene som virkelig har skutt fart! Her har vi tomat- og paprikaplante som vokser og koser seg i vårsola. Imens jeg fotograferer i vinduskarmen kjenner jeg noen som nykker litt i buksebeinet mitt;

Det var Laila som ikke var helt ferdig, hverken med fotoseansen eller kosen. Jeg smiler til henne og tar noen bilder av en rullende, kosende, malende og smilende katt på gulvet.

*knips knips*
*knips*
*AAAAUUUUUU!!!!!*

Hvem trenger vel klatre- og klorestativ når man har mor?