Atte, au!

Laila er en artig skrue. Den to år gamle omplasseringenskatten på 1,7 kilo har siden vi fikk henne i januar fått en rekke klengenavn. Bajas og Snuble er to av dem, siden hun har en tendens til å være både høyt og lavt om hverandre.

I dag har jeg fri, og tenkte jeg skulle knipse noen bilder siden begge kattene først var i mammadalthjørnet, og fulgte etter meg okke som!

Sigrid er så fin og fotogen i kosekroken, og jeg er sikker på at hun vet hun blir fotografert. Hver gang kameraet kommer opp slår hun nemlig til med en dramatisk posering med blikket festet oppe i hjørnet. Når knipsingen er ferdig ser hun rett på meg igjen. Lille diva.

Laila er ikke så opptatt av slikt. Hun nyter oppmerksomheten uansett, og er i grunn vanskelig å holde i god nok avstand fra fotoapparatet.

Jeg gikk etterhvert over til å knipse noen bilder av plantene som virkelig har skutt fart! Her har vi tomat- og paprikaplante som vokser og koser seg i vårsola. Imens jeg fotograferer i vinduskarmen kjenner jeg noen som nykker litt i buksebeinet mitt;

Det var Laila som ikke var helt ferdig, hverken med fotoseansen eller kosen. Jeg smiler til henne og tar noen bilder av en rullende, kosende, malende og smilende katt på gulvet.

*knips knips*
*knips*
*AAAAUUUUUU!!!!!*

Hvem trenger vel klatre- og klorestativ når man har mor?