Å se i taket

Denne helga har jeg gruet meg til en stund! Den har nemlig vært markert med oppussing i avtaleboka. Det kan jo i og for seg være moro, men her snakker vi flytting og tildekking av møbler, skruing, sparkling, maling av tak og festing av taklister. Ikke noe å le av, med andre ord! MEN alt er jo verdt slitet til slutt, og endelig er stua ferdig!

Taklampen jeg kjøpte på jobben for 7-8 måneder siden har endelig kommet opp (vi ville jo ikke henge den opp før taket var malt, må vite!), og jeg elsker den! Dessuten har vi fått oss mer oppbevaringsplass i form av to moduler fra barneavdelingen på Living. Jeg er jo rimelig barnslig og umoden til tider, så det passer meg bra.

Den overdådige filmsamlingen har fått plass i stua, hvor den hører hjemme. Og jeg liker det, faktisk! Noe jeg ikke liker så godt er rynkene i sofaen. Jeg skulle gitt mye for en nett, luftig, stilren og enkel treseter. Det står i grunn kun på Lille Blå (samboeren), og jeg jobber med saken. Daglig.

Endelig er også en kontorstol kommet på plass, og jeg har sortert papirer til den store gullmedaljen. Omsider får vi kanskje en kontorkrok som faktisk benyttes til kontorismer! Jeg har planer om å innta plassen i kveld, da ingen dag kan være 100 prosent fridag når man holder på som meg. Hurra for gjennomføringsevner! Men først skal jeg sette meg til rette i sofaen og se i taket. Det fine, fine taket.