Vi var tre jenter; meg, min søster og min gode venninne Silje, og jeg må nesten si at bedre reisefølge finnes knapt. Vi landet trygt i Beograd, Serbia, onsdag formiddag, og det tok ikke lange tiden før begynnelsen på en rød tråd var skapt. Bilen hadde nemlig ikke GPS, og vi brukte FEM timer på å komme frem til vårt første hotell for natten, som ifølge Google Maps skulle være ti minutter unna. Litt foruroligende var det også at nevnte Maps la opp kjøreruter til Kenya og Kazakhstan da vi forsøkte å skrive inn hotellets adresse.
Vi ble også ganske tidlig stoppet av en politimann med hatt og pistol, som pent truet med å inndra passene våre siden vi kjørte feil i et kryss. Flaks at vi kan kunsten å sjarmere..!
Beograd er en utrolig spennende by, men vi fikk dessverre ikke mer tid enn en rimelig kort ettermiddag der, grunnet den nevnte desperate hotelljakten. Det meste så ut til å være på stell, med unntak av bygningen på bildet ovenfor. Denne ble bombet sønder og sammen av NATO i 1999, og har tydeligvis blitt stående akkurat slik siden. Skremmende og fascinerende på en og samme gang.
Vi tok ut 10 000,- serbiske Dinar hver i en minibank, og regnet ut at dette tilsvarte 625,- norske kroner. Disse pengene slet vi rett og slett med å bli kvitt, da alt nærmest er som gratis å regne sett med norske øyne. En bedre middag med tilhørende vin og øl punget vi ut snaue tretti kroner for, og en pakke sigaretter ble min for under tier´n. Snakker vi julegaveshoppingtur?
Siden vi navigerte på såkalt måfå, rotet vi oss inn i festningen etter solnedgang. Godt var det! Et vakkert anlegg med tykke murer, kanoner, grønne hager og yrende folkeliv imponerte oss alle. Dessuten var utsikten over elva Donau slående vakker!
Så, et rungende JA til Beograd fra meg! Et mer mumlende nei vil jeg imidlertid ytre om kjøreruta vi valgte dagen derpå. Denne kommer jeg tilbake til senere, men vi snakker sauer, livsfarlig kjøring, bekmørke, minefelt og truende menn med middelaldervåpen.
Stay tuned!
